onsdag 26. mars 2014

Strikkeprokrastinering

Monstermønster skrev nylig om tommelen som aldri ble strikket, og det var en interessant tråd å ta opp, bokstavelig talt. Pinneguri skrev i sin kommentar at dette tar jo bare en halvtime, hvorfor utsette? De fleste er vel enige i det, likevel er vi vel mange strikkere som har strikkeprosjekter i kurver/sofaer/plastposer rundt omkring, de som er nesten ferdige, som mangler en tommel, en heklekant eller knapper for å kunne tas i bruk. Så hvorfor?

Prokrastinering er et fint begrep som handler om det å utsette. Utsette det som er vanskelig, kjedelig eller brysomt på en eller annen måte. Noe annet frister mer, en del av oss vil helst ta minste motstands vei og slippe å utsette seg for ubehag.

Jeg hadde et par Great Weekend Mitts på pinnene, de gikk raskt å strikke, men så ... hva? Det var mai, det var snart sommer, jeg kunne ikke bestemme meg for om jeg ville ha knappestolper eller sy på en heklet blomst, jeg måtte finne knapper ... Men det var tomlene som aldri ble ferdige. Eller, ikke en gang tomler, bare en liten ribbekant. En bitteliten, men kjedelig jobb. K-j-e-d-e-l-i-g.




Jeg har noen fobier innen strikking. Den ene er å plukke opp masker. Det er ikke bare kjedelig. Det er så upresist. Det blir lett stygt, og det fører til frustrasjon når man må gjøre det om igjen. Ergo, prokrastinering. 

Derimot lider jeg ikke nevneverdig av andresokk-syndromet, du vet, der man strikker en sokk og så går lei. I stedet  har jeg hælfobi, så når jeg kommer til dette springende punktet på sokken, legger jeg gladelig opp og strikker et nytt sokkeskaft. Jeg kan strikke sokkeskaft så lange det skal være, lårlengde om du vil, ribbestrikk ingen hindring! Bare jeg slipper å forholde meg til hælen.

Det fine med strikking er at det både kan brukes til å prokrastinere fra, og prokrastinere med. Og om du er av den lure sorten, så gjetter du kanskje - at akkurat nå har jeg noe kjedelig jeg skulle ha gjort. Noe ubehagelig, kjedelig og brysomt. Som når det er gjort, vil få meg til å trekke et lettelsens sukk og tenke "Var det bare det. Så enkelt!"

Akkurat som tommelen.



14 kommentarer:

  1. Hehe:) Jeg har ikke så mye erfaring med strikk av votter, men jeg kjenner meg veldig igjen i plukkeoppmaskefobien, den sitter godt i! I tillegg har jeg fobi mot hekling av knappehull (egentlig utrolig teit, men jeg har 4 plagg liggende...)

    SvarSlett
  2. Hehe, ja strikkeprokastinering tror jeg de fleste strikkere gjør:-) Rart hvorfor man utsetter noen ting - som ofte bare tar et lite øyeblikk?

    SvarSlett
  3. Ja mye som stemmer her også med det du skriver. Jeg kan utsette tomler leeenge, som et par som har ligget en mnd nå. Men jeg får se når jeg gidder. Må liksom få ånden over meg og da er det ganske kjekt å fullføre det lille en manglet. Så jeg venter på en slik dag;)

    Ha en fin onsdag videre!

    SvarSlett
  4. Hehe, kjenner meg godt igjen i det at man både kan prokrastinere fra, og prokrastinere med. Pluke opp masker går helt ok, men helstrikking...vel, la oss bare si at jeg ikke strikker sokker.

    SvarSlett
  5. Jeg har en liten babyjakke som er ferdig nå, den mangler bare icord-kanten, men akk og okk, så kjedelig! "Heldigvis" skulle jeg skrive en enda kjedeligere skoleoppgave i dag, og vips, så var halve icord-kanten ferdig ;)

    SvarSlett
  6. Hmm. Ja, vi har visst alle noe vi utsetter. For min del er det nesten tilfeldig hva som og hvorfor noe blir liggende. Men både hæler, tomler, andre votten/sokken, knappestolpe og trådfesting er representert.

    SvarSlett
  7. Kjenner meg igjen i dette ja. Husker jeg strikket Still Light og ikke heelt forstod hvordan jeg skulle strikke lommene. Den ble liggende i mange måneder. Når jeg først tok tak i saken var det jo ikke så vanskelig og gikk ganske så fort.

    SvarSlett
  8. Jeg overvant plukkeoppmasker-fobien min med å strikke dominoteppe, for da var jeg pokka nødt til å plukke opp masker, og lærte meg å plukke opp jevnt.

    Prokastinering er et kjekt ord! Det høres mye finere ut enn utsettelse!

    SvarSlett
  9. Hihi, så sant, så sant ;) Jeg kjenner meg igjen. Jeg er blitt flinkere til å feste tråder og strikke tomler og slikt med en gang, og legger ned forbud om å begynne på noe nytt (eller i det hele tatt legge fra meg strikketøyet) før det er gjort. Det har fungert hittil, og det er jo ekstra godt å starte med noe nytt om man er heeelt ferdig med forrige prosjekt.

    SvarSlett
  10. Uff, ja, litt mye knotting og hull…. er ikke helt fan av å strikke strømper og votter, da det må strikkes to like… sier jeg som har tvillinger, he, he… god helg!

    SvarSlett
  11. Jeg har fire ventende tomler... ;)

    SvarSlett
  12. Hehe, her tror jeg du tar mange på kornet. Jeg er forøvrig ekstra enig med deg angående det å plukke opp masker. Det er noe av det verste jeg vet om. Det og det å feste tråder. Blæh!

    SvarSlett
  13. Tror vi alle har en eller annen slik detalj som gjør at ting blir utsatt. Tomler er definitivt pyton å strikke. Og det hjelper ikke at de er små og raske. Men jammen er det kjekt når det endelig er gjort!

    Jeg strikker ofte pulsvarmere UTEN å plukke opp masker jeg. Lager tommelkile, og feller av maskene istedenfor å sette dem på en tråd. Kjapt og greit!

    SvarSlett
  14. Hei Huldr! Takk for kommentar og spørsmål på bloggen min i dag.
    No har eg lagt til info. om den raude hua, som er eit gratis-mønster på dansk (og engelsk) av Maisha: "Candle Flame hue". God strikke-påske, med eller utan prokrastinering!
    http://silkesauen.blogspot.com/2014/04/hue-spraket-talking-hats.html

    SvarSlett

Tusen takk for alle hyggelige kommentarer :)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...