torsdag 24. september 2015

Loppetid



På tide med et annet bilde på bloggen enn et sommerlig et, tenker jeg. Høstjevndøgn er passert, loppene spretter frem fra loft og kjeller og går på marked - og jeg begynner så smått å komme over melankolien over at det er veldig lenge til neste sommer. Kontrastene er ganske store når en er i Hellas i starten av september og liksom omsluttes av varme både fysisk og sjelelig, svømmer i havet hver dag og så kommer hjem til høst og hverdag midt i storbyen med utfordringer på mange plan, blant annet et storstilt rive- og oppussingsprosjekt i bygården vegg i vegg som ikke er så veldig forenlig med mitt behov for avslapning og hvile. Jeg var sjeleglad for den ekstra varmen og sola vi fikk i Oslo den andre uka i september, og slikket sol som en katt oppe på taket. Tenk, jeg som så lenge har vært en svartkledd skyggeelsker har nå blitt en soltilbeder! Og jeg kjenner at jeg har så inderlig godt av det. Jeg har vært på ferie to ganger denne sommeren (så er det også fire år siden sist), og etter den første turen ble formen såpass mye bedre at jeg har kunnet være mer ute, og jeg har kunnet være mer sosial. Fortsatt er ikke formen særlig imponerende sett utenfra, men forskjellen er likevel uendelig stor - for meg. Jeg håper på at formen fortsatt er i bedring, sånn at jeg klarer å få flyttet til et sted der det er bedre for meg å bo. Mottoet er: Huldra ut av byen, og ut i naturen!

Men i mellomtiden: Jeg fr-r-r-r-r-yser! Fjernvarmen er ikke påslått ennå, jeg dusjer opptil et par ganger daglig og drikker utallige krus med te. Og ifører meg strikkejakke, selvsagt. Jeg har faktisk bare én selvstrikket jakke i garderoben (den er ennå ikke vist frem på bloggen, men jeg skal prøve å få tatt bilder av den en dag, det er en Lady Marple og jeg er veldig fornøyd med den!), så det er på tide å ta et oppgjør med en strikkebøyg fra i fjor høst, nemlig Damejakka Loppa. Som ble startet i et anfall av innfall, revet med på en bølge av begeistring, i en along på Uformelt. Og jeg fant vakre farger til Loppa mi, bare se!

(Fargene er ikke helt som på bildet, den blå er faktisk lilla, men dette var det nærmeste jeg kom selv med grundig redigering. Det er som om fargene sammen er så heftige at de slår ut kameraet, stakkars!) Det var hylla med PT2 hos Elna Sy- og Servicesenter som fristet og inspirerte meg - noen ganger opplever man slike lykketreff at fargene ligger sammen og bare roper: Velg oss!

Loppestrikk viste seg likevel å ikke være så enkelt, jakka passet ikke, den ble for stor både her og der og jeg har rekket opp og rekket opp. Det ble for mye til slutt, Loppa ble min nemesis og den ble liggende i skammekroken. Men det skulle komme en ny høst for Loppa! Den ble plukket frem fra posen sin, fargene var fortsatt like vakre og høstaktuelle, og jeg fikk nytt pågangsmot. Jeg har alt regnet om og omskrevet mønsteret til å passe meg bedre, med blant annet hjelp fra Plommekinn og hennes Lopapeysa. Og nå er det egentlig bare å følge min egen plan. Det er mange masker å strikke (mye av det som er på bildet er rekket opp i mellomtiden) med nesten 400 masker pr omgang og på pinne 3, men jeg har bestemt meg nå: Jeg skal klare det! Forhåpentligvis uten å måtte rekke opp flere ganger. Loppa, du skal bli min i høst!


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...