Strikkeprokrastinering

Monstermønster skrev nylig om tommelen som aldri ble strikket, og det var en interessant tråd å ta opp, bokstavelig talt. Pinneguri skrev i sin kommentar at dette tar jo bare en halvtime, hvorfor utsette? De fleste er vel enige i det, likevel er vi vel mange strikkere som har strikkeprosjekter i kurver/sofaer/plastposer rundt omkring, de som er nesten ferdige, som mangler en tommel, en heklekant eller knapper for å kunne tas i bruk. Så hvorfor?

Prokrastinering er et fint begrep som handler om det å utsette. Utsette det som er vanskelig, kjedelig eller brysomt på en eller annen måte. Noe annet frister mer, en del av oss vil helst ta minste motstands vei og slippe å utsette seg for ubehag.

Jeg hadde et par Great Weekend Mitts på pinnene, de gikk raskt å strikke, men så ... hva? Det var mai, det var snart sommer, jeg kunne ikke bestemme meg for om jeg ville ha knappestolper eller sy på en heklet blomst, jeg måtte finne knapper ... Men det var tomlene som aldri ble ferdige. Eller, ikke en gang tomler, bare en liten ribbekant. En bitteliten, men kjedelig jobb. K-j-e-d-e-l-i-g.

Jeg har noen fobier innen strikking. Den ene er å plukke opp masker. Det er ikke bare kjedelig. Det er så upresist. Det blir lett stygt, og det fører til frustrasjon når man må gjøre det om igjen. Ergo, prokrastinering. 

Derimot lider jeg ikke nevneverdig av andresokk-syndromet, du vet, der man strikker en sokk og så går lei. I stedet  har jeg hælfobi, så når jeg kommer til dette springende punktet på sokken, legger jeg gladelig opp og strikker et nytt sokkeskaft. Jeg kan strikke sokkeskaft så lange det skal være, lårlengde om du vil, ribbestrikk ingen hindring! Bare jeg slipper å forholde meg til hælen.

Det fine med strikking er at det både kan brukes til å prokrastinere fra, og prokrastinere med. Og om du er av den lure sorten, så gjetter du kanskje - at akkurat nå har jeg noe kjedelig jeg skulle ha gjort. Noe ubehagelig, kjedelig og brysomt. Som når det er gjort, vil få meg til å trekke et lettelsens sukk og tenke "Var det bare det. Så enkelt!"

Akkurat som tommelen.

Til en liten pilot

Jeg har endelig fått gitt bort den lille, blå jakka (blogget her og her)! En noe forsinket barselgave, lille O. har allerede rukket å bli 4 1/2 måned! Heldigvis var jeg fremsynt nok til å ta høyde for at Ting Tar Tid, og jakka var dermed i rett størrelse - den er fremdeles litt stor og kan vokses i. Hurra for det! Jeg hadde strikket sokker og lue til, men tida fløy fra lua - det gjør ingenting, en ny mottager spretter frem fra annet hold om litt. Og jeg fikk en ny lue på pinnene, en jeg har hatt lyst til å strikke lenge.

Det virket litt vanskelig å få tak i oppskriften på den lua jeg ville ha, det så ut til at det måtte bestilles et helt hefte fra England, så jeg belaget meg på å modifisere en annen oppskrift etter eget hode for å få til noe i samme stil. Men så kom en snill strikkedame i nettverden meg til unnsetning, og det uten at hun visste at det var nøyaktig den lua jeg lette etter, nemlig Retro Flying Helmet fra Sublime - den var til og med oversatt til norsk!

Jeg likte oppskriften godt selv om den er litt omstendelig, når man lager frontklaffen skal det felles og sys noen sting for å få den fine kanten rundt. Jeg hadde egentlig trodd det skulle bli litt kluss med perlestrikkmønsteret da jeg skulle sette sammen flappene, men det ble det ikke. Flaks, kanskje? Da jeg skulle skrive dette blogginnlegget søkte jeg på oppskriftens norske navn, i håp om å kunne dele videre - og jeg fant den, her! (Navnet er for øvrig "Guttelue - hjelm", i tilfelle linken skulle slutte å virke.) Så om du som meg er litt svak for retro og har lyst på et raskt og tilfredsstillende lite prosjekt, så sleng den på pinnene!

Min er forresten strikket i Pickles Extra Fine Merino, og jeg brukte pinne 3 hele veien, selv om oppskriften sier at den glattstrikkede delen skal strikkes på 3 1/2. Men der var det visst et hull i pinnesamlinga mi (skriver bak øret at jeg må kjøpe meg en 40 cm 3 1/2 mm pinne!). Det gikk veldig bra likevel, jeg passet på å være litt løs og ledig.

Det var utrolig koselig å pakke inn jakke, sokker og lue i en fin pakke og gi det bort, og det varmet å se hvor mye det ble satt pris på! Det er noe spesielt med å gi bort strikkede ting til de som ikke strikker selv, det vanker mange hjertelige og imponerte kommentarer og man føler virkelig at man har laget noe av verdi og kvalitet. Nå gleder jeg meg til mer babystrikk, det er nemlig en liten babyboom i vennekretsen for tiden!

Lua er altså Retro Flying Helmet og oppskriften finnes gratis (på norsk) hos Strikkeriet. Sokkene (som er strikket i Tynn Alpakka fra DSA) er fra Myk Start-boka, men det finnes fine oppskrifter og fremgangsmåter på lignende sokker gratis på nettet, f eks Strikk og Tøys' fine illustrerte her.

(Innlegget er oppdatert og utvidet etter publiseringstidspunktet.)

God helg til deg som er innom!

UFO'er inn for landing, del I

Jeg tenkte jeg skulle prøve å få vist frem noen av UFO'ene mine etterhvert som de blir ferdige. Her er en liten jakke fra Myk Start-boka som jeg gjorde ferdig for en stund siden. 

Jeg så noen nøster mintgrønn Lerke i en tilbudskurv i den lokale garnbutikken en gang i fjor vår, og plutselig hadde jeg kjøpt et garn jeg ikke hadde hatt noen som  helst planer om å kjøpe eller i det hele tatt ante hva jeg skulle bruke til ...

Først begynte jeg på en rillejakke, ovenfra og ned. Jeg ble ikke helt fortrolig med den, syntes garnet ble for tjukt og at det ble for løst i fisken, men strikket ermene og en stor del av bolen før jeg rekket opp hele greia. Jeg hadde allerede kjøpt den fine Myk Start-boka på salg, men ingen av oppskriftene der går over ett år og jeg hadde ingen i babyalder å strikke til, så den havnet rett i hylla med et lengselsfullt sukk.

Men fin strikkebok med feil størrelser + garn uten formål = lys ide, nemlig å forstørre oppskriften! Niesen min var igjen tiltenkt mottager og med hennes ett og et halvt år måtte det kunne la seg gjøre.

Det var absolutt ikke vanskelig å regne ut neste størrelse ut fra de eksisterende størrelsene, og jeg har allerede gjort det samme med flere oppskrifter. Garnet passet ikke helt til oppskriften det heller, men jeg gikk ned en pinnestørrelse og det ble bra, jakka ble passe fast i fisken og kanskje siger den mindre i bruk enn om jeg hadde brukt større pinner.

Jakka er superenkel å strikke og nesten monteringsfri. Derimot var trådfestinga litt verre, siden bomull-merinoullblandingen er både glatt som bomull og myk som ull, uten særlig hold. Jeg endte opp med å måtte gjøre det om flere ganger og til slutt dele trådene i to for at det ikke skulle synes så godt på utsiden. Litt blandet fornøyelse med Lerke altså, og jeg tror det holder med den ene erfaringen. Men resultatet ble bra, en myk og passe tjukk og passe fin jakke til både hverdag og fest.

I mellomtiden begynte niesen å nærme seg toårsdagen med raske og ikke lenger så stabbende skritt, men en kjapp prøving i jula (der niesen skrellet av seg jakka i farten og fortsatte for full stim, ingen finfrøkentakter der i gården!) avslørte heldigvis at det ennå var mer å gå på. Heldigvis vokser ikke toåringer like fort som babyer, så forhåpentligvis blir denne fin å ha utover vår og sommer.

Fakta: Kinajakke fra Myk Start, strikket i mintgrønn Lerke fra Dale, på pinne 3. Blomstene er strikket i Catania Schachenmayr.

(Innlegget er oppdatert/endret etter publiseringstidspunktet.)