Som plommen i egget hadde jeg det i påsken - metaforen passer på mange måter. Grunnet ME'en ble det påskefeiring i ensom majestet i byen. Og det er jo litt trist når hele resten familien er samlet på hytta på fjellet respektive ved sjøen og været er knall som i år, men begge ligger langt unna Oslo og valget måtte bli slik. Gåbort-avtaler utgikk også, og jeg har ligget inne i hulen min og sett det bli grønt utenfor, kjent litt på ensomheten, kost meg med krim, te og påskegodt, foruten masse håndarbeid. Men til slutt sprakk eggeskallet og ut kom jeg, i den vårgrønne Botanisk hage som jeg er så heldig å ha rett i nærheten. Og jeg håper energiøkonomisering og hvile hjelper på formkurven sånn at jeg kommer meg mer ut i våren - for lys, luft og natur må en hulder ha!
Her er et påskegult sett som forsåvidt var ferdig en god stund før påske. Buksa viste seg vanskelig å få tatt noenlunde ok bilder av - den ble innmari lang og dermed ble bildene helt usymmetriske i forhold til de andre, så kun noen detaljer slipper gjennom nåløyet her på bloggen. Interesserte med Ravelrykonto kan se mer der :)
Buksa er et kapittel for seg. Mammaen ville gjerne ha bukse med seler og smekke til toåringen, og det viste seg ikke lett å oppdrive oppskrift på. Det ble til slutt en større utgave av "Sparkebukse med fot" (men uten fot) fra Nøstebarnboka. Oppskriften var ikke helt lett å modifisere til større størrelse (oppskriftene til Nøstebarn er en smule minimalistiske i stilen), men med tålmodighet og flere kilder gikk det til slutt. Nå er jeg spent på om den passer!
Og her er litt av det jeg bedrev tida med i påsken:
Forresten takk for både hyggelige, morsomme og inspirerende kommentarer til forrige innlegg - jeg tar til meg tipsene mot prokrastinering! I skrivende stund holder jeg på med tåa på en sokk, dvs i skrivende stund skriver jeg, så hvis sokken skal bli ferdig før jeg legger meg, så er det på tide å trykke på publiser!