Her om dagen hadde jeg et ærend i den lokale garnbutikken, ikke for å kjøpe garn, men fordi jeg trengte knapper til Morfartrøjen fra Babystrik på pinde 3 som er under (langsom) montering. Og borrelås, men det er en annen historie som ikke har noe med strikking å gjøre (borrelås på strikkeplagg - for en uhyrlig tanke!).
Jeg hadde ikke tenkt å kjøpe noe garn, men uheldigvis for meg har garnbutikken skjønt at å stille ut lekkert garn er et godt salgstriks, så der jeg nærmest snublet over en koffert med Mandarin Naturell og Sandnes' hefte "Kluter" på vei ut av butikken var det først etter et kvarter med forhandlinger med meg selv og med en gedigen kraftanstrengelse jeg greide å slite meg løs. Jeg sto som fortrollet og stirret på de fine fargene - mint, sjøgrønt, karrygult og rødlilla ...
Og da jeg endelig klarte å frigjøre meg fra koffertens sirenesang og nesten hadde kommet meg til utgangsdøra - BÆM, salgskurven lyste mot meg. Ikke med så mange godbiter, noe alpakka i kjedelige gråbrune farger, utdatert mohairgarn i fersken og andre pasteller var det lett å vrake, men der lå det også to nøster Smart i en deilig farge (rødlilla igjen, og nesten samme farge som kjolen jeg hadde på meg!). Jeg liker strengt tatt ikke Smart, jeg prøver i det hele tatt å unngå superwashgarn annet enn til sokker (jeg har til gjengjeld et anselig lager med sokkegarn), men fargen! Fargen!
Men jeg klarte å rive meg løs nok en gang. Garnets forføreriske evner bet ikke på meg denne gangen! Riktignok måtte jeg bruke noen strategier for å få det til:
1) Sier til meg selv at jeg har fire relativt nylig påbegynte prosjekter hjemme. Relativt svak preventiv virkning av denne tanken, er jeg redd. "Men jeg vil strikke KLUTER" roper en annen og mye mer trassig stemme.
2) Sier til meg selv at nå har jeg snart nådd null i garnlagerregnskapet mitt for garn ut og garn inn i år, og føyer oppmuntrende til: "Jeg er jammen flink!" Men den andre stemmen sier: "Pøh, de få nøstene der strikker jeg opp på en-to-tre, så. Og jeg vil strikke KLUTER!"
3) Sier til meg selv at jeg kan kjøpe senere, som belønning når jeg har gjort unna litt mer rydding og kasting her hjemme og har blitt kvitt mer av garnlageret. Da er det mye mer tilfredsstillende å sette seg ned med nytt, fint garn! Og den andre stemmen sier: "DEAL! Men da skal jeg ha noe annet nå altså!"
Heldigvis lot stemme nr. to seg berolige av innkjøp av selvpleieprodukter, jeg lot være å fortelle den at dette var ting jeg trengte og ergo ville kjøpt uansett. Så da jeg kom til Pickles-butikken klarte jeg jammenmeg å gå forbi salgskurvene der også!
Og snipp snapp snute, så var en liten historie om å ikke kjøpe garn ute ;)
PS: Jeg kom ikke helt tomhendt hjem, se de fine knappene til Morfartrøjen, og på biblioteket lå det en strikkebok med fine oppskrifter og ventet på meg!
PS II: Jeg lover at neste blogginnlegg som kommer fra meg inneholder et ferdig strikket produkt! Jeg har bare noen utfordringer med
blogistikken ...