Aloha, lille venn!

Aloha: Et hawaiiansk ord for "kjærlighet" eller "omtanke", brukes oftest for "hei" eller "ha det", Wikipedia.

Enda en av mine venninner har nedkommet med sitt første barn, ei aldeles nydelig lita jente! Litt før hun ble født i mai kom det vakre jakkemønsteret Maile på pinnene. Maile er en hawaiiansk plante som brukes som lei, og jakkemønsteret har en fin bakgrunnshistorie fra nettopp Hawaii. Jeg syntes det passet som velkomstplagg!

Jakka er strikket i en blanding av silke og alpakka så den kan brukes gjennom en forhåpentlig fin sommer, og hullmønsteret gjør den fin og luftig. Jeg har gjort noen endringer i mønsteret - jeg så at mange på Ravelry klaget over måten det er skrevet på. Det er opprinnelig meningen at man skal strikke raglanfelling uten å felle noen masker under armene, men som det står skrevet i oppskriften - "This is exceedingly hard on your hands and needles". Jeg har vært borte i fenomenet før og ville ikke meg selv så vondt, så jeg felte ganske enkelt noen få masker (slik man vanligvis gjør med raglan), og da var resten easy peasy (bortsett fra at den ble heller ujevnt strikket, som man kan se på bildene - spesielt ermene som jeg startet med. Det ble bedre etterhvert som jeg vente meg til å strikke med Drops BabyAlpaca Silk - veldig glatt garn).

Jeg gjorde noen andre endringer også - for det første brukte jeg tynnere pinner. Dermed ble min jakke litt mindre, tanken var at den skulle kunne brukes hele sommeren og ikke ligge på vent til høsten (jeg planlegger å strikke en jakke til til bruk utover høsten), men jeg forlenget den med noen cm både på ermer og bol. Den ble kanskje litt lang, men på den annen side har så små beibier veldig lange overkropper! I tillegg la jeg opp flere masker fra starten av på ermene, for å slippe å øke så mange ganger. Jeg gjorde noen endringer i fellingene opp mot halsen,  felte maskene over knappestolpene for å få en litt åpnere hals (det er jo sommer!), og satte inn tre knappehull i stedet for fire.

Knappevalget ga seg nesten selv, vakre små blomster i tre. Det morsomme er at da jeg søkte opp denne jakken på bloggen Hekta på strikk hadde hun også valgt blomsterknapper!

Jeg strikket en liten lue til - eller til og til,  jeg var inne på tanken om å strikke en lue i samme stil og farge som jakka (det ligger oppskrift på Maile-lue også på Ravelry), men ville ikke lage et sett ut av det fordi jeg synes jakka egentlig er nok i seg selv. Så jeg valgte å strikke en enkel djevellue i petrolfarget Sky fra Du Store Alpakka, et utrolig tynt og delikat garn som egentlig skal strikkes på pinne 2 når det strikkes alene. Jeg valgte likevel pinne 2 1/2 og gikk opp en størrelse for å få den minste størrelsen oppskriften angir, og da ble den passe til en fire ukers gammel baby - en liten stund i alle fall (muligheten for at jeg strikker en til er til stede her også).

Ikke så tradisjonelle jentebaby-farger dette, men farger som er valgt ut fra hva venninnen min liker - og jeg synes det ble veldig fine farger sammen - eller hver for seg.

Jeg hadde sett for meg en fotosession under eksotiske blader i Botanisk hage, men det blir jo ikke alltid som man har tenkt. Jeg møtte i alle fall mammaen og beibien i Botanisk hage da jeg overrakte jakka og lua - og knappene ble sydd på rett før jeg gikk hjemmefra og bilder ble tatt på styrten. Beibien var superskjønn, som de jo er - med de søteste små knirke- og gryntelyder ... smelt!

Strikkefakta: Maile sweater av Nikki Van De Car, Drops BabyAlpaca Silk i farge 7219 pistasj , 69 gram. Pinnenr. 2 1/2 og 3. Detaljer om modifikasjoner finnes på min Ravelryside.

Djevellue av May B. Langhelle, "Myk Start", Du Store Alpakka Sky, str 4-8 mnd (men ble mye mindre pga garnet, passer en 4 uker gammel baby perfekt), 11 (!) gram, pinne 2 1/2.

Solst(r)ikk

Det er rett og slett ufattelig fint vær for tida, og enda er det bare så vidt blitt juni. Jeg som er oppvokst litt lenger nord slutter nok aldri å være takknemlig og glad for Tigerstadens gode klima. Jeg bor midt i byen, midt i trafikken egentlig, men med takterrasse - og for å feilsitere DumDum Boys litt: I åttende etasje er det ikke mye tett trafikk! I fjor var det knallsommer, men jeg kom meg ikke så mye ut pga dårlig form, og det var mye støy på takterrassen på grunn av gravearbeider i og ved og Akerselva som renner like forbi bygningen vår. Våren i år har formen også vært litt slakk, men hurra - det begynner å komme seg! Og elva begynner å ligne en fredelig idyll (med riktig lukt og riktig farge!). Og jeg har kommet meg ut og opp på taket selv når jeg ikke har orket å gå andre steder.

Her er derfor noen bilder fra mitt strikkested for tiden - og mitt sommergule strikketøy!

             

                                             Ha en flott juni hvor du enn bor - måtte den bli solfylt!

Splitte mine bramseil, for en vind!

Denne våren har jammen vært full av omskiftninger - en het omfavnelse, for så å blåse så kjølig avvisende at man måtte dra opp glidelåsen på jakka og på med vanter igjen. Så skiftet humøret igjen, og mai er atter mild og forførende. For en diva!

Her kommer noen bilder fra en trekkfull fotosession på takterrassen. Jeg hadde vel aldri trodd at fotografering av et babyteppe kunne karakteriseres som actionfoto, men det ble det jammen. Og moro var det! Det ble masse bilder, og mange mislykkede. Spenningsmomentet ble om teppet holdt seg på plass lenge nok til at jeg rakk å ta bilde, eller i verste fall om det kom til å lette og fly over rekkverket og ned i trafikken.

Så ja, steady so ...

Hjertet i halsen, klar til å gripe tak før det forsvinner over rekkverket

Heldigvis på innsiden!

                                               Til slutt fant jeg det best å stryke seil, og pakke det pent sammen.

Oppskrift: Sikk-sakk-teppe fra Pickles. Garn: Shetland Soft fra Malsen og Mor. Jeg ble veldig fornøyd med fargene som kom i posten! Den røde er Valmue og den turkise heter Aquarius, mens den kaldeste grå er Sølv. Den andre grå husker jeg ikke navnet på, mens den siste er naturhvit. Jeg skulle kanskje lagt opp noen flere masker med tanke på at garnet var tynnere enn det i oppskriften. Det ble ikke noe kjempestort teppe, men helt greit som babyteppe, ca. 80 x105 eller der omkring. Det er ganske tøyelig.

Hodebry

Jeg har lenge tenkt at jeg kanskje skulle strikke en liten lue til det gule settet fra forrige innlegg, og at det skulle være en Aviatrix med en stor, gul blomst på den ene siden. Men settet er i alpakka, og alpakka passer ikke så godt til denne oppskriften - den bør være i et garn med mer elastisitet. Så onsdag før påske, rett før stengetid var jeg innom hos Pickles og rasket med meg et nøste med deres Extra Fine Merino i det som så ut som ubleket hvitt i butikken - men da jeg kom hjem så jeg at det var kritthvitt og følgelig ikke passet til resten av antrekket. Så ingen lue i påsken altså. Men etter at jeg leste et innlegg om luer i bloggen Ull verdt kom jeg på nye tanker - hvorfor ikke en enkel Nøstebarnlue i stedet? Da kunne jeg også bruke alpakkaen jeg hadde i stedet for å kjøpe nytt garn.

Jeg gjorde som Ull verdt og forstørret min - her har jeg lagt opp 96 masker og strikket til 13 cm før jeg begynte å felle. Jeg tenkte å lage en rillestrikket hakereim med knapp på den ene siden. Men med rillestrikk blir en sånn lue veldig elastisk og kan vare flere år, og da er det litt dumt om reima stopper bruken, så jeg fulgte tipset til Ull verdt og lagde knytereimer i stedet. 

Jeg har heklet blomst fra et babyteppe, Babydrops 16-18 fra Garnstudio. Jeg måtte slenge på en ekstra runde med kronblader før jeg ble fornøyd med størrelsen, og presset den litt etterpå. Men så er spørsmålet - og her trenger jeg litt hjelp: Hvor skal jeg plassere blomsten? (Beklager litt mørke bilder.)

For eksempel øverst ...

på midten 

... eller kanskje nederst?

Selv liker jeg kanskje nederst-løsningen best, men jeg lurer på om den da kommer i veien for å høre ordentlig. har testet på meg selv og funnet ut at det ikke er noe problem, alpakkaen er overmåte luftig og lett, så det er bare det utseendemessige som teller her. 

                                       Hva synes du? Alle innspill er hjertelig velkomne :)

Tusen takk for alle innspill! Kjerringa mot strømmen som jeg er, så endte jeg etter mye fundering opp med å sy på blomsten nederst slik som opprinnelig tenkt, men bare løst. Så skriver jeg til mammaen at den kan flyttes rundt på etter hva som kler barnet best - for det jeg har savnet her er et hode å prøve på!

  

Som plommen i egget

Som plommen i egget hadde jeg det i  påsken - metaforen passer på mange måter. Grunnet ME'en ble det påskefeiring i ensom majestet i byen. Og det er jo litt trist når hele resten familien er samlet på hytta på fjellet respektive ved sjøen og været er knall som i år, men begge ligger langt unna Oslo og valget måtte bli slik. Gåbort-avtaler utgikk også, og jeg har ligget inne i hulen min og sett det bli grønt utenfor, kjent litt på ensomheten, kost meg med krim, te og påskegodt, foruten masse håndarbeid. Men til slutt sprakk eggeskallet og ut kom jeg, i den vårgrønne Botanisk hage som jeg er så heldig å ha rett i nærheten. Og jeg håper energiøkonomisering og hvile hjelper på formkurven sånn at jeg kommer meg mer ut i våren - for lys, luft og natur må en hulder ha!

Her er et påskegult sett som forsåvidt var ferdig en god stund før påske. Buksa viste seg vanskelig å få tatt noenlunde ok bilder av - den ble innmari lang og dermed ble bildene helt usymmetriske i forhold til de andre, så kun noen detaljer slipper gjennom nåløyet her på bloggen. Interesserte med Ravelrykonto kan se mer der :)

Jakka er fra Sandnesgarns "Det første året" (men lignende oppskrifter finner du bl a på Garnstudio, der størrelsene går opp til 4 år, denne gikk bare opp til 6 mnd og er oppskalert av meg til ca to års str.). Garnet er deilige Tynn alpakka fra Du Store Alpakka. Noen fiffige teknikker ble tatt i bruk, midlertidig opplegg og sammenveving til ermene,  og icord-kant rundt halsen, inspirert av Monstermønster. Det siste strammer opp halskanten slik at den ikke blir så løs og stor, ypperlig ved sidelengsstrikk som lett blir slapt. Og sammenvevingen gjør at det ikke blir noen hard søm eller kant under armen, noe som er spesielt fint til sensitive små babyer. I tillegg gir begge teknikkene en flott finish.

Buksa er et kapittel for seg. Mammaen ville gjerne ha bukse med seler og smekke til toåringen, og det viste seg ikke lett å oppdrive oppskrift på. Det ble til slutt en større utgave av "Sparkebukse med fot" (men uten fot) fra Nøstebarnboka. Oppskriften var ikke helt lett å modifisere til større størrelse (oppskriftene til Nøstebarn er en smule minimalistiske i stilen), men med tålmodighet og flere kilder gikk det til slutt. Nå er jeg spent på om den passer!

                                           Og her er litt av det jeg bedrev tida med i påsken:

Forresten takk for både hyggelige, morsomme og inspirerende kommentarer til forrige innlegg - jeg tar til meg tipsene mot prokrastinering! I skrivende stund holder jeg på med tåa på en sokk, dvs i skrivende stund skriver jeg, så hvis sokken skal bli ferdig før jeg legger meg, så er det på tide å trykke på publiser!

Strikkeprokrastinering

Monstermønster skrev nylig om tommelen som aldri ble strikket, og det var en interessant tråd å ta opp, bokstavelig talt. Pinneguri skrev i sin kommentar at dette tar jo bare en halvtime, hvorfor utsette? De fleste er vel enige i det, likevel er vi vel mange strikkere som har strikkeprosjekter i kurver/sofaer/plastposer rundt omkring, de som er nesten ferdige, som mangler en tommel, en heklekant eller knapper for å kunne tas i bruk. Så hvorfor?

Prokrastinering er et fint begrep som handler om det å utsette. Utsette det som er vanskelig, kjedelig eller brysomt på en eller annen måte. Noe annet frister mer, en del av oss vil helst ta minste motstands vei og slippe å utsette seg for ubehag.

Jeg hadde et par Great Weekend Mitts på pinnene, de gikk raskt å strikke, men så ... hva? Det var mai, det var snart sommer, jeg kunne ikke bestemme meg for om jeg ville ha knappestolper eller sy på en heklet blomst, jeg måtte finne knapper ... Men det var tomlene som aldri ble ferdige. Eller, ikke en gang tomler, bare en liten ribbekant. En bitteliten, men kjedelig jobb. K-j-e-d-e-l-i-g.

Jeg har noen fobier innen strikking. Den ene er å plukke opp masker. Det er ikke bare kjedelig. Det er så upresist. Det blir lett stygt, og det fører til frustrasjon når man må gjøre det om igjen. Ergo, prokrastinering. 

Derimot lider jeg ikke nevneverdig av andresokk-syndromet, du vet, der man strikker en sokk og så går lei. I stedet  har jeg hælfobi, så når jeg kommer til dette springende punktet på sokken, legger jeg gladelig opp og strikker et nytt sokkeskaft. Jeg kan strikke sokkeskaft så lange det skal være, lårlengde om du vil, ribbestrikk ingen hindring! Bare jeg slipper å forholde meg til hælen.

Det fine med strikking er at det både kan brukes til å prokrastinere fra, og prokrastinere med. Og om du er av den lure sorten, så gjetter du kanskje - at akkurat nå har jeg noe kjedelig jeg skulle ha gjort. Noe ubehagelig, kjedelig og brysomt. Som når det er gjort, vil få meg til å trekke et lettelsens sukk og tenke "Var det bare det. Så enkelt!"

Akkurat som tommelen.

Til en liten pilot

Jeg har endelig fått gitt bort den lille, blå jakka (blogget her og her)! En noe forsinket barselgave, lille O. har allerede rukket å bli 4 1/2 måned! Heldigvis var jeg fremsynt nok til å ta høyde for at Ting Tar Tid, og jakka var dermed i rett størrelse - den er fremdeles litt stor og kan vokses i. Hurra for det! Jeg hadde strikket sokker og lue til, men tida fløy fra lua - det gjør ingenting, en ny mottager spretter frem fra annet hold om litt. Og jeg fikk en ny lue på pinnene, en jeg har hatt lyst til å strikke lenge.

Det virket litt vanskelig å få tak i oppskriften på den lua jeg ville ha, det så ut til at det måtte bestilles et helt hefte fra England, så jeg belaget meg på å modifisere en annen oppskrift etter eget hode for å få til noe i samme stil. Men så kom en snill strikkedame i nettverden meg til unnsetning, og det uten at hun visste at det var nøyaktig den lua jeg lette etter, nemlig Retro Flying Helmet fra Sublime - den var til og med oversatt til norsk!

Jeg likte oppskriften godt selv om den er litt omstendelig, når man lager frontklaffen skal det felles og sys noen sting for å få den fine kanten rundt. Jeg hadde egentlig trodd det skulle bli litt kluss med perlestrikkmønsteret da jeg skulle sette sammen flappene, men det ble det ikke. Flaks, kanskje? Da jeg skulle skrive dette blogginnlegget søkte jeg på oppskriftens norske navn, i håp om å kunne dele videre - og jeg fant den, her! (Navnet er for øvrig "Guttelue - hjelm", i tilfelle linken skulle slutte å virke.) Så om du som meg er litt svak for retro og har lyst på et raskt og tilfredsstillende lite prosjekt, så sleng den på pinnene!

Min er forresten strikket i Pickles Extra Fine Merino, og jeg brukte pinne 3 hele veien, selv om oppskriften sier at den glattstrikkede delen skal strikkes på 3 1/2. Men der var det visst et hull i pinnesamlinga mi (skriver bak øret at jeg må kjøpe meg en 40 cm 3 1/2 mm pinne!). Det gikk veldig bra likevel, jeg passet på å være litt løs og ledig.

Det var utrolig koselig å pakke inn jakke, sokker og lue i en fin pakke og gi det bort, og det varmet å se hvor mye det ble satt pris på! Det er noe spesielt med å gi bort strikkede ting til de som ikke strikker selv, det vanker mange hjertelige og imponerte kommentarer og man føler virkelig at man har laget noe av verdi og kvalitet. Nå gleder jeg meg til mer babystrikk, det er nemlig en liten babyboom i vennekretsen for tiden!

Lua er altså Retro Flying Helmet og oppskriften finnes gratis (på norsk) hos Strikkeriet. Sokkene (som er strikket i Tynn Alpakka fra DSA) er fra Myk Start-boka, men det finnes fine oppskrifter og fremgangsmåter på lignende sokker gratis på nettet, f eks Strikk og Tøys' fine illustrerte her.

(Innlegget er oppdatert og utvidet etter publiseringstidspunktet.)

God helg til deg som er innom!