onsdag 28. oktober 2015

Småbølger

Jeg driver fortsatt på med Loppa, og for en gangs skyld er jeg monogam - men det betyr også at det blir litt stille på bloggen. Så kom jeg til å tenke på at jeg faktisk hadde et lite sidesprang likevel, nemlig lua Little Scallops eller Små Vågor av Maria Carlander. Veldig kjapp strikk, og en veldig søt lue! Jeg hadde tenkt å lage gul dusk, men da det gikk mot slutten på det grå garnet fant jeg ut at jeg heller skulle lage en repetisjon til av bølgemønsteret øverst på lua, rett før jeg begynte fellingene. Det ble vellykket synes jeg. Det er gøy å strikke med restegarn, for det er gjerne slik uplanlagte lykketreff skjer, når garnmengden til rådighet legger litt press på kreativiteten!


Bakgrunnen begynner visst å bli litt oppbrukt ... Bær over med meg!

Jeg bestemte meg for å høre hva slags farge mottageren, niesa  på tre og et halvt ville ha på dusken - gul, turkisblå eller - som en tredje kontrast - rosa. Det ble blå (er det Elsa-effekten som slår til, mon tro?), men jeg fikk beskjeden så sent at jeg rakk på hengende håret å gjøre ferdig dusken før levering, men hverken å sy den på eller ta bilde.

Og her er mottageren med lua på, foreløpig fortsatt duskløs (og litt stor?), men det blir det nok en ordning på etterhvert - begge deler vil jeg tro!


(Er hun ikke fin i kofte og blomstrete skjørt? Nesten som ei lita teskjekjerring synes jeg!)

Med det samme jeg er i gang kommer jeg på at jeg ikke har vist frem resten av tilbehøret heller - det ble strikket i fjor vinter, nemlig skjerfet Scallo-Pie (som jeg har strikket til samme niese en gang tidligere, også det et morsomt og kjapt prosjekt) og Rillestrikka vottar fra Nøstebarnboka. 


Begge deler (og deler av lua) er strikket i Mirasol fra Du Store Alpakka, noe som er tynnere garn enn i oppskriften til vottene, og de ble litt glisne på pinne 3.5. Men de kan nok brukes når det ikke blåser for mye, alternativt som innervott i vindvotter. Skjerfet har jeg forstørret litt i forhold til oppskriften.


Så da skulle niesa være ihvertfall delvis utrustet for en ny vinter. Bildene er fra takterrassen vinteren som var - heldigvis er det ikke så kaldt riktig ennå!




torsdag 24. september 2015

Loppetid



På tide med et annet bilde på bloggen enn et sommerlig et, tenker jeg. Høstjevndøgn er passert, loppene spretter frem fra loft og kjeller og går på marked - og jeg begynner så smått å komme over melankolien over at det er veldig lenge til neste sommer. Kontrastene er ganske store når en er i Hellas i starten av september og liksom omsluttes av varme både fysisk og sjelelig, svømmer i havet hver dag og så kommer hjem til høst og hverdag midt i storbyen med utfordringer på mange plan, blant annet et storstilt rive- og oppussingsprosjekt i bygården vegg i vegg som ikke er så veldig forenlig med mitt behov for avslapning og hvile. Jeg var sjeleglad for den ekstra varmen og sola vi fikk i Oslo den andre uka i september, og slikket sol som en katt oppe på taket. Tenk, jeg som så lenge har vært en svartkledd skyggeelsker har nå blitt en soltilbeder! Og jeg kjenner at jeg har så inderlig godt av det. Jeg har vært på ferie to ganger denne sommeren (så er det også fire år siden sist), og etter den første turen ble formen såpass mye bedre at jeg har kunnet være mer ute, og jeg har kunnet være mer sosial. Fortsatt er ikke formen særlig imponerende sett utenfra, men forskjellen er likevel uendelig stor - for meg. Jeg håper på at formen fortsatt er i bedring, sånn at jeg klarer å få flyttet til et sted der det er bedre for meg å bo. Mottoet er: Huldra ut av byen, og ut i naturen!

Men i mellomtiden: Jeg fr-r-r-r-r-yser! Fjernvarmen er ikke påslått ennå, jeg dusjer opptil et par ganger daglig og drikker utallige krus med te. Og ifører meg strikkejakke, selvsagt. Jeg har faktisk bare én selvstrikket jakke i garderoben (den er ennå ikke vist frem på bloggen, men jeg skal prøve å få tatt bilder av den en dag, det er en Lady Marple og jeg er veldig fornøyd med den!), så det er på tide å ta et oppgjør med en strikkebøyg fra i fjor høst, nemlig Damejakka Loppa. Som ble startet i et anfall av innfall, revet med på en bølge av begeistring, i en along på Uformelt. Og jeg fant vakre farger til Loppa mi, bare se!

(Fargene er ikke helt som på bildet, den blå er faktisk lilla, men dette var det nærmeste jeg kom selv med grundig redigering. Det er som om fargene sammen er så heftige at de slår ut kameraet, stakkars!) Det var hylla med PT2 hos Elna Sy- og Servicesenter som fristet og inspirerte meg - noen ganger opplever man slike lykketreff at fargene ligger sammen og bare roper: Velg oss!

Loppestrikk viste seg likevel å ikke være så enkelt, jakka passet ikke, den ble for stor både her og der og jeg har rekket opp og rekket opp. Det ble for mye til slutt, Loppa ble min nemesis og den ble liggende i skammekroken. Men det skulle komme en ny høst for Loppa! Den ble plukket frem fra posen sin, fargene var fortsatt like vakre og høstaktuelle, og jeg fikk nytt pågangsmot. Jeg har alt regnet om og omskrevet mønsteret til å passe meg bedre, med blant annet hjelp fra Plommekinn og hennes Lopapeysa. Og nå er det egentlig bare å følge min egen plan. Det er mange masker å strikke (mye av det som er på bildet er rekket opp i mellomtiden) med nesten 400 masker pr omgang og på pinne 3, men jeg har bestemt meg nå: Jeg skal klare det! Forhåpentligvis uten å måtte rekke opp flere ganger. Loppa, du skal bli min i høst!


torsdag 27. august 2015

Kjole, hei! Tjolahopp!




Sommeren er på hell, men vi fikk en varm omfavnelse av august - sensommermåneden som jeg blir mer og mer glad i.

Denne lille solkjolen strikket jeg tidligere i sommer, men siden det var så kaldt i Trøndelag der mottageren bor ble det ikke til at jeg sendte den - og de to ukene med knallvær gikk så altfor fort, men jeg fikk i alle fall tatt noen bilder. Egentlig skulle jeg funnet en grein å henge den i (jeg fant en fin en, men den var så nær noen andres kafébord ...), så i mangel av det ble det klatrestativet på taket som fikk være fotokulisse.



Jeg var usikker på hvordan jeg skulle få til en solkjole uten oppskrift, så jeg bestemte meg for å heller ta utgangspunkt i kjolen Nova og strikke den med korte ermer. Men når det kommer til bomull strikker jeg løst, og den ble mye videre nederst enn den skulle være, så jeg måtte felle flere ganger. Det ble et lykketreff, for da lignet det plutselig mer på den solkjolen jeg hadde sett for meg. Resten ble improvisert, med noen masker felt under armene, og en skrå felling derfra og opp før jeg avsluttet med rillekant og knytesnorer i riller. Så ble det solkjole likevel. Det var jo lett, jo!

Garnet er BC Allino, som jeg kjøpte hos Englegarn i Danmark for et år eller to siden og egentlig hadde tenkt å strikke andre ting av i hver sin farge, men fargene var så fine sammen, så det ble striper. Deilig garn i blanding av bomull og lin. Jeg strikket på pinne 3, og 2 1/2 på kantene og selene.

Og her er jeg, ca ni år ...


Jeg husker frihetsfølelsen når man bare kunne tre på seg en solkjole og være ferdig påkledd, og å være lett i kroppen og full av sprett og spring! Så jeg håper denne strikkede versjonen - til neste år - vil bli en like deilig kjole å være barn i om sommeren som den jeg hadde!

Joda, det regner fra en blygrå himmel her i dag, men det er fortsatt ikke helt slutt på sommeren rundt om i landet. Nyt de siste augustdagene!

søndag 23. august 2015

Søte saker




Jeg er fortsatt på rosakjøret, nå ispedd litt syrin - denne lille vesten har vært ferdig en god stund, har bare manglet siste finish med sammensying av skuldre, festing av tråder og knapper. Den ble påbegynt for over et år siden, faktisk, og har vel ligget omtrent like lenge. Jeg har vært litt flink i det siste og gravd frem gamle ufullførte prosjekter, og det er ganske deilig å få dem ferdige og vekk fra samvittigheten.

Vesten er strikket som en slags hybrid av Viggos/Viggas vest fra Babystrik på pinde 3 og Model D fra Hjertegarn (gratisoppskrift), og strikket rundt i stedet for i to deler. Meningen var å bruke opp et enslig nøste med Røros lamull (Raumagarn), men jeg visste ikke hvor mye som kom til å gå med, så jeg strikket bolen så langt jeg torde før jeg delte av til ermehull. Jeg kunne nok strikket litt lenger siden det ble igjen 11 gram garn, og hadde jeg tenkt meg om hadde jeg snudd oppskriften og strikket ovenfra og ned - da kunne jeg utnyttet hele nøstet. Slike ribbetrøyer er jo så elastiske at litt ekstra lengde bare er fint. Jeg er ikke sikker på størrelsen, men jeg tipper ca seks måneder.

Jeg hadde opprinnelig tenkt å hekle en liten picotkant rundt knappestolpen, men bestemte meg for å gå for en mer nøktern utgave, og knappene gjenspeiler det. Jeg er ikke helt sikker på om jeg er fornøyd, eller om den skal få en liten ekstra touch som opprinnelig tenkt (om noen har meninger, så kjør på!), men foreløpig havner den i posen med ferdig strikkede ting som skal gis bort.




Jeg var på en herlig sensommertur til Hovedøya utenfor Oslo for noen dager siden, med bading, kafétur i det grønne og alt som hører med (skulle hatt bilder, men jeg tenkte ikke så langt ...). Med på turen var også ei lita jente i nusselige klær med små blomster på, og jeg ble inspirert. Jeg hadde et nøste gammelrosa bomullsgarn fra Stoff og Stil som jeg gjerne ville ha ut av lageret, og dermed heklet jeg en sukkersøt hatt til den lille frøkna. Hekling er ikke noe jeg kan særlig godt, egentlig - så det ble litt prøving og feiling før det ble en hatt ut av det. Oppskriften fra Drops, Babydrops 19-6 var en smule forvirrende også - det kan ha spilt litt inn. Jeg strikket den største størrelsen, og den stemmer godt med målene i oppskriften, så selv om den ser vid ut når den ligger vil den nok se bedre ut på hodet. Jeg kuttet ut "stilken" i midten, syntes det ble finere sånn.


onsdag 12. august 2015

En liten kopi

Jeg fikk en koselig telefon i går fra min lille niese (men ikke så liten lenger, hun er tre og et halvt og har begynt på storbarnsavdeling i barnehagen må vite!) og pappaen, som kom med mange godord om pakken jeg la igjen tidligere i sommer, med Bløde Blade og en liten dukkekjole i samme garn og samme stil. Den har jeg ikke vist frem her, så tenkte jeg kunne gjøre det nå.


Jeg fikk litt hjelp med fotografering ettersom jeg hadde glemt å ta bilder av den lille kjolen før jeg la den igjen. 


Begge har marihøneknapper, den ene litt mindre enn den andre :)

Jeg har alltid vært fascinert av små ting, og å lage en nøyaktig kopi i mindre format er noe som appellerer til meg. Men jeg fant ut at med bladmønsteret lot det seg ikke gjøre, ikke med samme garn i alle fall. Så jeg nøyde meg med å flytte åpningen til siden slik som på "originalen", i stedet for å ha den på midten. 

Jeg skulle legge igjen mer dukketøy, men det hadde gått litt fort i svingene og jeg hadde glemt å fikse noen smådetaljer som knapper, strikk og slikt. Så det tok jeg med meg hjem igjen og det har ligget ganske glemt i strikkekurven sammen med en hel liten mengde andre nesten ferdige prosjekter ... I morges tok jeg frem dukkeklærne igjen og gjorde dem ferdig. Men de får nesten få en egen bloggpost, ellers blir det for mye hummer og kanari bildemessig!

Oppskriften til dukkekjolen er hentet fra "Brukt på nytt" av Kathrine Gregersen, hun som står bak Nøstebarn-bøkene. Der er det flere fine oppskrifter på enkle dukkeklær i "nøstebarnstil" og som er enkle og greie å ta på og av for små fingre. Garnet er Kauni Solids, i samme tykkelse som det flerfargede, og grønnfargen er en utrolig fin flaskegrønn - ikke så lett å få vist frem på bilde.

Det er superkoselig når gavene faller i smak, og begeistrer mottagerne! 

søndag 9. august 2015

Særdeles standhaftig strikker saluterer seg selv!

Her om dagen hadde jeg et ærend i den lokale garnbutikken, ikke for å kjøpe garn, men fordi jeg trengte knapper til Morfartrøjen fra Babystrik på pinde 3 som er under (langsom) montering. Og borrelås, men det er en annen historie som ikke har noe med strikking å gjøre (borrelås på strikkeplagg - for en uhyrlig tanke!).

Jeg hadde ikke tenkt å kjøpe noe garn, men uheldigvis for meg har garnbutikken skjønt at å stille ut lekkert garn er et godt salgstriks, så der jeg nærmest snublet over en koffert med Mandarin Naturell og Sandnes' hefte "Kluter" på vei ut av butikken var det først etter et kvarter med forhandlinger med meg selv og med en gedigen kraftanstrengelse jeg greide å slite meg løs. Jeg sto som fortrollet og stirret på de fine fargene - mint, sjøgrønt, karrygult og rødlilla ... 

Og da jeg endelig klarte å frigjøre meg fra koffertens sirenesang og nesten hadde kommet meg til utgangsdøra - BÆM, salgskurven lyste mot meg. Ikke med så mange godbiter, noe alpakka i kjedelige gråbrune farger, utdatert mohairgarn i fersken og andre pasteller var det lett å vrake, men der lå det også to nøster Smart i en deilig farge (rødlilla igjen, og nesten samme farge som kjolen jeg hadde på meg!). Jeg liker strengt tatt ikke Smart, jeg prøver i det hele tatt å unngå superwashgarn annet enn til sokker (jeg har til gjengjeld et anselig lager med sokkegarn), men fargen! Fargen!

Men jeg klarte å rive meg løs nok en gang. Garnets forføreriske evner bet ikke på meg denne gangen! Riktignok måtte jeg bruke noen strategier for å få det til:

1) Sier til meg selv at jeg har fire relativt nylig påbegynte prosjekter hjemme. Relativt svak preventiv virkning av denne tanken, er jeg redd. "Men jeg vil strikke KLUTER" roper en annen og mye mer trassig stemme.

2) Sier til meg selv at nå har jeg snart nådd null i garnlagerregnskapet mitt for garn ut og garn inn i år, og føyer oppmuntrende til: "Jeg er jammen flink!" Men den andre stemmen sier: "Pøh, de få nøstene der strikker jeg opp på en-to-tre, så. Og jeg vil strikke KLUTER!"

3) Sier til meg selv at jeg kan kjøpe senere, som belønning når jeg har gjort unna litt mer rydding og kasting her hjemme og har blitt kvitt mer av garnlageret. Da er det mye mer tilfredsstillende å sette seg ned med nytt, fint garn! Og den andre stemmen sier: "DEAL! Men da skal jeg ha noe annet nå altså!"

Heldigvis lot stemme nr. to seg berolige av innkjøp av selvpleieprodukter, jeg lot være å fortelle den at dette var ting jeg trengte og ergo ville kjøpt uansett. Så da jeg kom til Pickles-butikken klarte jeg jammenmeg å gå forbi salgskurvene der også!

Og snipp snapp snute, så var en liten historie om å ikke kjøpe garn ute ;)



PS: Jeg kom ikke helt tomhendt hjem, se de fine knappene til Morfartrøjen, og på biblioteket lå det  en strikkebok med fine oppskrifter og ventet på meg!

PS II: Jeg lover at neste blogginnlegg som kommer fra meg inneholder et ferdig strikket produkt! Jeg har bare noen utfordringer med blogistikken ...





mandag 6. juli 2015

Sommervarme medfører rosablogging



Jeg har dilla på rosa i sommer:








               
                                                              God sommer!                                    
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...