Sommervarme medfører rosablogging

Jeg har dilla på rosa i sommer:

               

                                                              God sommer!                                    

Grønne blader

Har Instagram tatt alle strikkebloggerne? Jeg synes det har blitt så stille i bloggverdenen i det siste. Jeg blogger jo ikke akkurat ofte, så skal vel ikke klage, men heller produsere et nytt innlegg. Jeg har slikt å gjøre her jeg sitter med beina opp i sofaen. Første mai-helga var jeg på vei til Gressholmen for å søke skogens ro. Det trengte jeg visst så mye at jeg stresset som en gal gjennom kaotisk hovedstadstrafikk for å rekke båten, måtte løpe og pådro meg en kneskade i farta ...

Men aldri så galt ... På Gressholmen fikk jeg både skogens ro og noen fine bilder av Bløde Blade-toppen som jeg strikket i februar, da savnet og suget etter grønt var som størst, og grønt garn var fargeterapi. Fortsatt er det til å klype seg i armen av hvor vakkert det er ute nå som våren er kommet. Hvor grønt, og hvor mange nyanser av grønt som finnes!

Det satt fast en liten blomst fra busken jeg brukte som bakgrunn for de første bildene, og den måtte jo med! Marihøna derimot er av plast og sydd fast.

Jeg har strikket tunikavarianten i størrelse fire år til niesa på tre, i en nydelig flaskegrønn Kauni. Pinnenr 3 1/2 tror jeg det var, ettersom denne er fra Børnestrik på pinde 3 1/2-4 av Lene Holme Samsøe. Og den var herlig å strikke. Jeg har strikket meg gjennom ganske mange av modellene fra dette og søsterheftet Babystrik på pinde 3 nå, og må si det var en ualminnelig god investering!

Ha en flott maisøndag!

Stump?

Tusen takk for hyggelige kommentarer på påskevottene i forrige innlegg! De dukker nok opp igjen på bloggen i ferdig form, men først tenkte jeg jeg skulle vise frem denne lille lekedrakten.

Eller romper (suit), som det kalles på engelsk. Jeg må innrømme at det irriterer meg at stavefeilen rumper brer om seg, eller enda verre, rumpers! Jeg antar at man tenker på en søt liten babystump inni drakten, men ordet kommer altså av det engelske ordet to romp, som kan oversettes med å tumle eller leke - altså lekedrakt!

Den ble påbegynt i januar og ble liggende halvferdig og trist i strikkekurven inntil for noen dager siden. Da ble det plutselig hastverk, og den ble heldigvis ferdig i tide til å overrekkes. Fra et litt dvaskt og uinspirerende strikketøy (i samme type garn som "vaskekluten") ble det plutselig et supersøtt lite plagg! Bildene er så som så, den måtte foreviges i en fei.

Det var en liten utfordring å finne knapper jeg syntes passet, jeg hadde ikke lyst til at de skulle gå i ett med fargen på drakten, så alle de lyse treknappene de hadde i butikken utgikk. Mørkere brune knapper i naturmaterialer er visst vanskelig å oppdrive, så da gikk jeg heller for noe helt annet, og endte opp med hvite marihøneknapper bak, og i skrittet svarte knapper med hvite prikker som et slags motstykke. Lekne knapper til leke(n) drakt!

Drakten skulle egentlig sys sammen i skrittet i følge oppskriften, men jeg valgte en litt mer praktisk løsning med tanke på bleieskift (og det viste seg at den nybakte mammaen var glad for det!). Jeg begynte hele arbeidet med å strikke en kant i rillestrikk både  foran og bak, og lage knapphull. På ribben rundt beina ble det trykknapper (på bildene har jeg enda ikke sydd i trykknappene) fordi jeg syntes det ble i overkant mange knapper ellers. I tillegg strikket jeg drakten i ett stykke så godt det lot seg gjøre i stedet for å sy sammen til slutt. For å erstatte den stabiliserende sømmen strikket jeg riller ("kantmasker") i sidene.

Jeg leste på Ravelry at mange mente den var liten i størrelsen. Jeg hadde tynnere garn, og valgte den største størrelsen, 1 år. Jeg satset på at det skulle bli en ca seks måneders størrelse, og målene stemte med den størrelsen, likevel ble det mer en 3-4 måneders størrelse. 

Oppskriften er Babydrakt med gammel strikketeknikk fra Den store guttestrikkeboka, og garnet er Pickles Baby Merino (utgått). Pinne 2 1/2 og 3 har jeg skrevet på Ravelry, men det var visst bare på knappekanten i begynnelsen at jeg brukte 2 1/2, jeg glemte helt å skifte pinne på slutten. Det gikk helt fint!

Påskegodt

Jada, her på bloggen varer faktisk jula helt til påske, og vel så det! Jeg har irritert meg over juletrærnes stayerevne (se forrige innlegg), men ikke nok til å gjøre noe med det. Så fikk jeg et lite hint (veldig koselig!) om å blogge litt mer, og jeg hadde faktisk også planer om å lage et påskeinnlegg. Som vanlig hos meg tar ting tid, og plutselig er det jammen andre påskedag. Jeg hadde håpet å kunne presentere noe ferdig denne gangen (og det hadde jeg forsåvidt kunnet), men jeg hadde lyst til å vise frem påskegodtet mitt!

Jeg har vært med i votte-along på Uformelt-forumet siden nyttår, og i februar var temaet eventyr. Men etter å ha fullført mitt andre januar-vottepar et godt stykke inn i februar var jeg lei av mønsterstrikk og trengte en pause. Heldigvis fikk vi sjansen igjen nå i april som et slags oppsamlingsheat for alongen. Ett av mønstrene vi kunne velge blant var Heksas godterivotter som Merete Toft aka Monstermønster har laget. Hun oppfordrer til å bruke godterihylla som inspirasjon. Jeg hadde allerede rotet i lageret mitt av Tove-garn og funnet farger som minnet meg om en gammel godterifavoritt fra barndommen: Tusenfryd-drops! Jeg supplerte med orange Pt2 og dermed var påskeegget klart!

Fordelen med å vente til april med å strikke disse vottene er at de da kan være med i konkurransen til Vottelauget. Pinneguri har også konkurranse parallellt med denne, men hennes frist er allerede i morgen. Jeg har lagt lista lavt denne påsken på alle områder, også strikking, og andre prosjekter ble prioritert før dette slik at jeg kom litt seint i gang, og med antallet tråder som skal festes på disse vottene kan jeg nok skyte en hvit pinn etter den fristen. Men jeg skal nok klare fristen til Eventyrlige votter som er 14. april (dagen etter bursdagen min og også første sommerdag i følge primstaven - dagen for å legge vottene bort for vinteren, vil jeg håpe og tro!).

Ha en fin 2. påskedag!

Jula kommer

... som vanlig hos meg brått på. Men siden jeg var så sommerlig på bloggen her om dagen tenkte jeg at jeg skulle vise at jeg er så smått i gang med juleforberedelsene, jeg også. Jeg er blitt smittet av et eller annet og konsentrasjonsevnen og orken er ikke på topp, så disse enkle små juletrærne er passende prosjekter akkurat nå. Kanskje jeg orker å lage mange nok til at det blir en girlander ut av det?

                     
                     
Heftet er Sandnes juleverksted og jeg strikker med diverse rester.

Ellers er det jo Luciadagen i dag, Lussi langnatt var i natt, og det finnes flere som har skrevet spennende om det, blant andre Eventyrdamen og Haugesunds Avis.

Noen av kildene sier at ved Lussinatt skulle vi være ferdige med grovarbeid som tresking og spinning, og at baking og brygging kan begynne. Andre sier at baking og brygging skulle være ferdig innen denne natta, hvis ikke kunne man få Lussi på nakken (og skorsteinen). Grunnen til denne forvirringen er nok at i gamle dager var Lussinatta den mørkeste natta, altså vintersolverv, og det var inngangen til juledagene. Men da den gregorianske kalenderen kom ble alt flyttet på, og den 13. desember ble både trollnatt og lysfest.

Jeg har ikke bakt lussekatter, men det har kanskje du?

Sommerminne

Det er lenge siden jeg har oppdatert bloggen, og det har vel i grunnen streifet meg at jeg kan gjøre det litt lettere for meg selv ved å skrive kortere blogginnlegg innimellom. Herved settes planen i verk!

Jeg skulle gi bort babyteppet fra i sommer og hadde lyst til å gi det en passende innpakning som minnet om sommeren. Et søtt lite mini-blåskjell hektet seg fast på teppet da jeg hadde det med som strikketøy på stranda og ble med hjem, og det hadde jeg lyst til å bruke, men jeg visste ikke helt hvordan. Gaveinnpakning er egentlig ikke min sterke side. Men jeg hadde igjen noen smårester av Pickles organic cotton fra teppet, pønsket litt og plutselig ble det et lite bilde.

Pakkesnøret er også en garnstump som ble til overs. Papiret hadde jeg tatt vare på etter en tur hos blomsterhandleren i sommer fordi fargen var så fin, og dermed var faktisk alt av materialer til innpakninga gjenbrukt eller resirkulert. God følelse! Når et nytt lite liv fødes på kloden føles det liksom ekstra viktig å ta vare på miljøet og klimaet vårt.

                                                   Voilá! Jeg ble veldig fornøyd :)

Vott du ju sei?

Strikkeuka mi fikk en pangstart! I går vant jeg i Gi-bort hos Strikk og tøys, den flotte boka Islandsk strikk. Knallgøy, tusen takk Siri! Og i dag, på Vottedagen kom den eventyrlige Votteboka. Sett frem til med stor spenning og glede. Jeg hadde rabattkupong siden jeg var med på vottemysteriet til Torirot, og kjøpte e-boka uten særlig betenkningstid. Og (med en kjapp gjennomgang bak meg) - den er kjempefin! Gode, fyldige og gjennomarbeidede oppskrifter, grundig gjennomgang av teknikker, vottens anatomi (som f eks forskjellige tommeltyper), forslag til personlige tilpasninger, fargerike og morsomme bilder - og ikke minst skikkelig flotte vottemønstre! Et riktig (Mitt) skattkammer av en e-bok!

Jeg er ingen dreven mønsterstrikker, men tidlig i år bestemte jeg meg for at i år skulle jeg strikke mønsterstrikkede votter, så mange som mulig. Foreløpig er det ikke så mange, men man kan si at vanskelighetsgraden økte fra det første paret til det andre.

Kattevottene (eller revevotter som jeg omdøpte dem til, pga de røde ansiktene) som jeg strikket i januar i år er inspirert av et gammelt færøysk vottemønster, Kettunøsin (kattenesa). De har ikke tommelkile og er (i teorien) enkle å strikke. Men første gang med mønsterstrikkede votter er uansett en utfordring. Bl a å få alle øynene til å vises ...   Noen modifikasjoner gjorde jeg også i tuppen, og da ble det litt ekstra plunder. Men jeg liker resultatet. Mønsteret tiltrakk meg nok nettopp fordi det minnet meg om rever, et dyr som har fulgt meg gjennom livet på symbolsk vis.

Fargevalget her kom ganske enkelt av at jeg hadde kjøpt noen nøster Sandnes Tove i forskjellige farger på tilbud tidligere. Siden jeg skulle strikke av garnlageret og ikke kjøpe nytt ble det rødt og blått, som jeg synes ga en litt tegneserieaktig følelse som passet til mønsteret. Og fargene minner om barndommens hjemmesydde anorakker og boksen med Nivea Ultra som alltid var med på kalde vinterdager i fjellet (dvs. ble smurt grundig inn i noe motvillige barnekinn før vi gikk ut). 

Da jeg meldte meg på Torirots vottemysterium valgte jeg også å strikke fra det lille ren ull-lageret mitt, og da ble det lilla Tove og en rest svart PT2 fra Great Weekend Mitts. Tove er et garn av norsk ull som minner om Finull, og er et perfekt garn til votter, som blir myke, lette og mye jevnere etter vask. Jeg likte veldig godt den grafiske effekten som fremkom med den svarte kontrastfargen mot den lilla bunnfargen.

Det var utrolig gøy å være med på mysteriesamstrikk. En bit av mønsteret ble avslørt hver 6. dag, og spenningen lå både i hvordan motivet ville bli til slutt, og i hvilket eventyr det kunne være ... Jeg leste eventyr, prøvde å tolke mønsteret, og kom til slutt frem til riktig svar ...

                                                       Det ble en Soria Moria Vott!

Disse var adskillig vanskeligere å strikke, med et nokså komplisert mønster og til dels lange trådsprang. Men det rare var at midt i vott nr 2 (vottene ble parallellstrikket), så var det ikke noe vanskelig lenger. Mønsterstrikken på disse i forhold til kattevottene er adskillig bedre, jeg snurret trådene på baksiden som en (strikke)gudinne, og jeg lærte meg å tenke svart der det skulle være hvitt i følge diagrammet (og lilla der det skulle være svart). Og telle tre svarte, fem lilla, to svarte, tre lilla, to svarte ... (eller noe deromkring). Et svært vakkert mønster som jeg fikk lyst til å strikke mange flere av - det var så mange flotte fargekombinasjoner å bli inspirert av blant alle som deltok i mysteriesamstrikken. For øvrig den første jeg har vært med på, og jeg gjør det gjerne igjen.

Å strikke er en stadig kilde til økt mestringsfølelse - det er noe av det som gjør det så gøy! Og jeg kjenner mer og mer at jeg er en del av en større sammenheng, et fellesskap med andre strikkere. Både gjennom samstrikk, blogger og nettsamfunn der erfaringer og inspirasjon deles. Kanskje det er noe av det som gjør at jeg liker votteboka så godt også - dette samarbeidet og delingen av kreativitet og erfaring på kryss og tvers av landet - og at som strikker føler jeg meg som en del av det. Jeg gleder meg til å strikke flere votter!

(Innlegget er utvidet og omarbeidet etter publisering etterhvert som jeg kom på ting jeg hadde glemt å ta med - det er visst stort sett sånn skriveprosessen min fungerer!)